Artikkelbilde_Barn118_Audestad_763x508
P1020320
P1000498

Trygge barn med god selvfølelse.

Forskning viser at selvfølelsen, din opplevelse av deg selv, påvirker hvor gått du står i deg selv og hvordan du forholder deg til andre videre i livet.

På grunn av hjernens utvikling er barn i barnehagealder primært følelsesvesener. De er ikke utspekulerte og vanskelige. De bare er, men de vet ikke hvem de er enda. 

Vi mener at vi er våre følelser. Derfor er det først når noen ser og gir oss lov til å føle det vi føler, at vi føler oss sett, hørt og anerkjent for den vi er. Slik er det også for barn. Derfor er det å anerkjenne barns følelser ubetinget vesentlig for om de føler trygghet, tilhørighet og utvikler en god selvfølelse.

Hvordan vi møter barn påvirker dem videre i livet.

Vi mennesker er sosiale vesener. Vi trenger hverandre. Da vi bodde i jungelen, var det å stå utenfor flokken livstruende. Det å stå sammen med flere var derfor viktig for å overleve (Ref. bl.a. boken: Sapiens, av Yuval Noah Harari 2017) For barn er det fatalt å bli forlatt. De kan ikke overleve alene. Derfor har vi, for å sikre vår arts overlevelse, utviklet gjennom evolusjonen en grunnleggende latent følelse i oss av frykt for å bli avvist og avslørt som feil og ikke verdig en plass i flokken. Hvor mye denne frykten preger oss som voksne, avhenger av hvor mye den blir tent i oss som barn. Graden av denne frykten påvirker hvor trygge vi er på oss selv og hvordan vi forholder oss til andre. Den påvirker våre valg, om vi tar valg ut ifra frykt for hva vil andre tro (primært ytrestyrt) eller ut ifra hva som kjennes riktig for oss selv (primært indrestyrt). Den påvirker i hvilken grad vi går på akkord med oss selv eller om vi tar oss selv på alvor; og ikke minst den påvirker vår grunnleggende tillit eller mistillit til alt og alle videre i livet.

Jeg tror at vi i generasjoner ubevisst har brukt denne frykten for å oppdra barn. Metoden er svært effektiv om du ønsker snille, flinke gutter og piker som gjør som de blir fortalt. Men det som også skjer samtidig er:

En følelsesmessig avstand mellom deg og barnet.

En trygg, ærlig og nær relasjon blir vanskelig. Rett og slett fordi det er utrygt for barn å være nær og ærlig med en som kjefter, er avvisende eller sier f.eks. slik som: «Hva vil andre si om deg nå som du oppfører deg slik!», «Slutt å gråt!» eller «Dette er ingen ting å være sint over!». Dette vil igjen påvirker hvor nær, ærlig og kjærlig relasjon barnet får til seg selv og andre videre i livet.

Det blir lett en kamp om å bli akseptert og ikke falle utenfor.

Barna får en opplevelse av at plassen i flokken, kjærligheten ikke er garantert, men avhengig av hva de gjør og presterer. «Det er ikke nok å bare være meg». Dette fører til at barna blir på vakt og prøver å skule sider ved seg selv. Denne frykten gjør det vanskelig å være ærlig, ta ansvar for egne handlinger og å være seg selv. Når ting går galt, vil de lett gi andre skylden i frykt for avvisning. Ikke bare som barn, men også videre i livet. Barn gjør som vi gjør. De kopierer oss eller så gjør de det stikkmotsatte. Derfor vil noen barn bli like kontrollerende og dømmende som de voksne, slik at de får kontroll og minimerer sjansen for å falle utenfor gruppen eller de blir lydige og føyer seg. De barna som føyer seg, kan lett la seg lede av de barna som tar denne kontrollerende og dominerende strategien. Felles for begge er frykt. Frykt for å bli forlatt og å stå utenfor alene. Et barn som er trygg på at de er likt og godtatt i flokken akkurat som de er, har ikke den samme frykten i seg i like stor grad. De opplever ikke at det er en kamp om plassen og de vil derfor lettere ta avstand fra slik oppførsel.

Så hva er alternativet? Hvordan møte barn og sette grenser uten at barnet føler seg feil og avvist?

Skill mellom det barnet føler, og det barnet gjør. Dette gir gode vekst vilkår for en trygg selvfølelse.

Når vi anerkjenner følelsene og samtidig avviser uønsket atferd, vekkes ikke denne frykten for avvisning og følelsen av å være feil hos barnet. Barnet opplever dermed å bli tålt og akseptert av den voksne og følelsen av hvem de ER og hva de GJØR blir atskilt. Om de gjør en feil, vil de ikke oppleve at de er feil, de har bare gjort noe feil. Dette gjør det lettere for dem å motta andres meninger som er ulik ens egne, uten samtidig å oppleve det som en avvisning. Ulikheter blir spennende og utviklende. Videre i livet vil denne differensieringen gjøre det lettere for dem å omgås andre og til å lytte til andres meninger,  uten å bli overveldet, gå i forsvar eller trekke seg vekk. Noe som er vesentlig ikke bare for å ha det godt i relasjon med seg selv og andre, men også for nytenkning, kreativitet og utvikling i samfunnet.

Barn trenger voksne som har tydelige holdninger på hva som er greit og ikke greit å gjøre med følelsene.

Selv om barn er født med mye forstand er de ikke født med den kompetansen vi har. Derfor trenger de vår kunnskap og vårt lederskap.  Jesper Juul (dansk familieterapeut) skriver i sin bok: Livet i familien: «På dette punktet ligner familien andre organisasjoner. Det er ødeleggende for trivsel og produktiviteten når de som har makten, later som om de ikke har den. Spørsmålet er derfor ikke om de voksne har makten, men hvordan de bruker den»

I miljøer der de voksne anerkjenner barnas følelser samtidig som de er tydelige og setter grenser på atferd som er greit og ikke greit å gjøre, føler ikke barnet seg avvist. De opplever at grensene blir satt på en ivaretagende måte og at kjærligheten er der ubetinget. Dette vil gjøre det lettere for dem å være seg selv og å være ærlige, også når de har gjort noe feil. I tillegg blir det lettere for dem å gi rom til andre, for her er det god plass til alle sammen. Vi er overbevist om at vi ikke født helt like og i slike miljøer vil dette være helt i orden. Frykten for hva andre syns vil avta og ærlighet, ro og glede får gode vekstvilkår.

Derfor har vi i Jutul Kanvas-barnehage et spesielt fokus på å utvikle i samarbeid med foreldrene en trygg og god selvfølelse hos hvert enkelt barn gjennom den måten vi møter dem. Både når det gjelder gleder og sorger, men også når de sitter fast i en konflikt og trenger hjelp av en voksen.