Artikkelbilde_Barn118_Audestad_763x508
P1020320
P1000498

Trygge barn med god selvfølelse.

Vi er ikke født helt like, men vi har alle lik verdi med en grunnleggende rett til å bli sett, hørt og anerkjent for den vi er.

Vi mener at vi er våre følelser og at det er først når noen ser og gir oss lov til å føle det vi føler, at vi føler oss sett, hørt og anerkjent for den vi er. Slik er det også for barn. Derfor er det å anerkjenne barns følelser ubetinget vesentlig for om de føler trygghet, tilhørighet og utvikler en god selvfølelse.

Hvordan vi møter barn påvirker dem videre i livet.

Mennesker er sosiale vesener. Vi trenger hverandre. Da vi bodde i jungelen var det å stå utenfor flokken livstruende. Det å stå sammen med flere var derfor viktig for å overleve (Ref. bl.a. boken: Sapiens, av Yuval Noah Harari 2017) For barn er det fatalt å bli forlatt. De kan ikke overleve alene. For å sikre vår arts overlevelse, har vi derfor gjennom evolusjonen utviklet en grunnleggende latent følelse i oss av frykt for å bli avvist og avslørt som feil og ikke verdig en plass i flokken. Jo mer denne frykten blir tent i oss som barn, jo mer vil den prege oss som voksne. Den vil påvirke hvor trygt vi står i oss selv og hvordan vi forholder oss til andre. Den vil påvirke våre valg, om vi tar valg ut ifra andres meninger eller ut ifra hva som kjennes riktig for oss selv; og den vil påvirke vår grunnleggende tillit eller mistillit til alt og alle videre i livet.

I generasjoner, har vi ubevisst brukt denne frykten for å oppdra barn. Metoden er svært effektiv om du ønsker snille, flinke gutter og piker som gjør som de blir fortalt. Men det som også skjer samtidig er:

Det blir følelsesmessig avstand til andre.

En trygg og nær relasjon blir vanskelig. Rett og slett fordi det er utrygt for barn å være nær og ærlig med en som kan kjefter og være avvisende. En voksen barnet opplever ikke aksepterer deg ubetinget. Denne avstanden påvirker hvor nær og kjærlig relasjon barnet vil få til seg selv og andre videre i livet. Barnet utvikler med andre ord en utrygg tilknytning til andre og til seg selv.

 

Det blir lett en kamp om å bli akseptert og ikke falle utenfor.

Barna får en oppleve av at plassen i flokken, kjærligheten ikke er garantert, men avhengig av hva de gjør og presterer. Dette fører til at barna blir på vakt og prøver å skule sider ved seg selv. Når ting går galt vil de lett gi andre skylden i frykt for avvisning. Denne frykten gjør det vanskelig å være ærlig, ta ansvar for egne handlinger og å være seg selv. Ikke bare som barn, men også videre i livet. Barn gjør det samme som oss eller det stikk motsatte. De kopierer oss. Enten føyer de seg eller de gjør som vi gjør. Derfor vil noen barn bli like kontrollerende og dømmende som de voksne, slik at de får makt og minimerer sjansen for å falle utenfor gruppen. De barna som føyer seg kan lett la seg lede av et barn som tar denne kontrollerende strategien. Felles for begge er frykt. Frykt for å bli forlatt og å stå utenfor alene. Et barn som står godt i seg selv og er trygg på at de er likt og godtatt i flokken akkurat som de er, vil lettere ta avstand fra slik oppførsel.

 

Så hva er alternativet? Hvordan møte barn og sette grenser uten at barnet føler seg feil og avvist?

Selv om barn er født med mye forstand er de ikke født med den kompetansen vi har. Derfor trenger de vår kunnskap og lederskap.  Jesper Juul (dansk familieterapeut) skriver i sin bok: Livet i familien: «På dette punktet ligner familien andre organisasjoner. Det er ødeleggende for trivsel og produktiviteten når de som har makten, later som om de ikke har den. Spørsmålet er derfor ikke om de voksne har makten, men hvordan de bruker den»

Barn trenger voksne med holdninger og som våger å uttrykke holdningene på en ivaretagende måte.

I miljøer der de voksne anerkjenner barns følelser samtidig som de er tydelige og setter grenser på atferd som er greit og ikke greit å gjøre, føler ikke barnet seg avvist. Det blir et skille mellom hvem de er og hva de gjør. De opplever at grensene blir satt på en ivaretagende måte og at kjærligheten er der ubetinget. Dermed blir barna trygge på at de blir tålt uansett,…… selv om de voksne kanskje ikke alltid liker det de gjør ;). Videre gjør dette det lettere for dem å være seg selv og å være ærlig når de har gjort feil, fordi de vet at de er trygge og ikke vil bli utstøtt av gruppen. Det gjør det også lettere for dem å gi rom til andre, for her er det god plass til alle sammen. Frykten for hva andre syns vil avta og ærlighet, ro og glede får gode vekstvilkår. Vi er overbevist om at vi ikke født helt like og i slike miljøer vil dette være helt i orde.

Skill mellom det barnet føler og det barnet gjør. Dette gir også gode vekst vilkår for en trygg selvfølelse.

Når vi anerkjenner følelsene og samtidig avviser uønsket atferd, vekkes ikke denne frykten og følelse av å være feil. Barnet vil oppleve at hvem de er og hva de gjør blir atskilt. Om de gjør en feil, vil ikke barnet oppleve at de er feil, de har bare gjort noe feil. Dette gjør det lettere for dem å motta andres meninger uten å ta det personlig. Barnet vil oppleve at den andre liker en selv om de er uenige. De har bare forskjellige oppfatninger og at det er spennende. Denne differensieringen mellom hvem de ER og hva de GJØR, gjør det lettere for dem videre i livet å lytte til andres meninger,  uten at de blir overveldet og går i forsvar eller trekke seg unna. Dette er vesentlig ikke bare for å ha det godt både personlig og profesjonelt, men også for nytenkning, kreativitet og utvikling.

Derfor har vi i Jutul Kanvas-barnehage et spesielt fokus på å utvikle i samarbeid med foreldrene en trygg og god selvfølelse hos hvert enkelt barn gjennom den måten vi møter barn. Både når det gjelder glede og sorger, men også når de sitter fast i en konflikt og trenger hjelp av en voksen.